Altfor ofte blir temaet vold adressert i samfunnet vårt fra en plattform av sensasjon, avsky og beven. Rapportering av voldelige hendelser vekker to reaksjoner fra seerne: forferdet fascinasjon eller en frastøtt refleks til å vende seg bort. Verken reaksjoner får oss til å søke en bedre forståelse av hvorfor vold oppstår, eller til å stille spørsmålet: Hva får et menneske til å bli voldelig?

Medias vektede fokus på virkningene av vold i motsetning til årsakene er ikke helt skylden for vår motstand mot å utforske røttene til vold. En del av nølen vår stammer fra det faktum at vold er et dypt urovekkende problem. Voldelig atferd kan utløses av frustrasjon, sinne eller en oppfattet ydmykelse. Hensikten kan være å gjengjelde, eller skremme, eller utøve kontroll. Det er først når vi har en bedre forståelse av vold at vi kan begynne å gjøre en forskjell.

Selv om det ikke finnes ett svar på hva som forårsaker vold, er det noe jeg fant i min forskning som har gitt en uvurderlig innsikt i hva som foregår i hodet til en som er voldelig. Etter år med undersøkelser, intervjuer og vurderinger av voldelige individer, sammen med min fars lege, begynte jeg å gjenkjenne vissestemmer' (negative tankeprosesser) som oversvømmer sinnet til disse individene og påvirker dem til å engasjere seg i voldshandlinger.

Disse 'stemmene' oppleves ikke som hallusinasjoner, men er snarere et systematisk mønster av negative tanker mot seg selv, og fiendtlige og mistenksomme mot andre. Vi kaller disse destruktive tankene 'stemmer' fordi mange av personene vi intervjuet rapporterte at de opplevde dem på den måten.

Etter hvert som jeg utviklet en skala, Firestone-vurderingen av voldelige tanker (FAVT), for å måle 'stemmene' som oppfordrer til vold, klarte jeg å identifisere tankegangen som setter scenen for voldelig og aggressiv atferd. Denne informasjonen er ikke bare nyttig for å forutsi voldelige hensikter, men også for å gi en helhetlig forståelse som hjelper til med å forklare alle typer vold fra de ekstreme eksemplene som skaper overskriftene til de sinte og voldelige reaksjonene som vi føler hos oss selv og andre.

Stemmer som bidrar til vold inkluderer de som støtter sosial mistillit. Disse paranoide, mistenkelige tankene oppmuntrer folk til å innta en selvbeskyttende og forsvart holdning fra en oppfattet fare. Fordi paranoiaen og feiloppfatningen får trusselen til å virke reell, føler folk seg berettiget til å utøve vold for å beskytte seg selv. Paranoiaen støttes av negative stemmer om at andre mennesker er annerledes, rare og dårlige. Det er lettere å såre noen som blir oppfattet som 'ikke som deg'. Disse stemmene bidrar til en persons mistenksomhet og mistillit til omverdenen. Et eksempel på denne typen stemmer er: De er ute etter å få deg. Ikke stol på dem.

Andre stemmer som fører til vold er de som støtter folk til å føle seg utsatt og forfulgt. De opplyser en person om at han/hun er utsatt for mishandling av andre. Disse stemmene fremmer og støtter tanker om å bli diskontert, beskyldt eller ydmyket av andre mennesker. Et eksempel på disse stemmene er: De kommer til å gjøre deg til narr. De tar deg ikke seriøst.

Voldelige mennesker har også rapportert om å ha selvnedbrytende stemmer som får dem til å føle at de er uelskelige, og at ingen vil elske eller bry seg om dem. Disse stemmene fremmer isolasjon og oppmuntrer en person til å ta vare på seg selv. De angriper andre mennesker og ser på dem som avvisende. Alle disse stemmene oppmuntrer en person som ikke ønsker noe fra noen andre. Et eksempel på disse stemmene er: Du må ta vare på deg selv fordi ingen andre gjør det. Ikke forvent noe fra noen, du vil bare bli skuffet.

Selvopphøyende stemmer kan også være en forløper for vold fordi de fremmer et syn på at en person er overlegen andre og fortjener å bli behandlet som sådan. De støtter et oppblåst selvbilde som fungerer for å kompensere for dyptliggende selvhat. Når den opphøyde følelsen av selv er truet, for eksempel av nedlatelser eller oppfattet manglende respekt, reagerer en person ofte voldsomt i et forsøk på å gjenvinne det forsterkede selvbildet. Forskning som knytter høy selvtillit hos ungdom til vold, målte faktisk oppblåst selvtillit eller forfengelighet. Et eksempel på disse stemmene er: Du er så mye bedre enn dem. Hvordan tør de snakke sånn til deg!!

Åpenlyst aggressive stemmer bidrar også betydelig til vold. Disse stemmene oppmuntrer direkte til voldelig handling. De overbeviser en person om at å opptre aggressivt og voldelig ville være passende, eller at det ville være en velkommen løslatelse, eller til og med være behagelig. Det er mangel på anger uttrykt av personen som er påvirket av denne typen stemmer. Et eksempel på disse stemmene er: Vold er veien å gå. Bare knuse dem; du vil føle deg bedre.

Å forstå hva som foregår i sinnet til en som er voldelig, gjør at vi bedre kan vurdere risikoen for vold og gripe inn, og beskytte både den potensielle gjerningsmannen og offeret. Mange risikofaktorer for vold kan ikke endres, men en persons tenkning er en risikofaktor som kan være det. Ved å overvåke nedgangen i en persons voldelige tanker under behandlingen, kan vi vurdere forbedringen. Dessuten, ved å tilby voldelige mennesker en forståelse av tankene som ligger til grunn for deres torturerte tenkning, gir vi dem et middel til å ta til våpen mot stemmene som lokker dem til voldshandlinger.